Informasjon: Prosjektet ble avsluttet i januar 2003 med de siste leseprøvene og spørreundersøkelsene. Sluttrapport for prosjektet er utarbeidet og kan fås ved henvendelse til Elizabeth Arendt,
tlf.69 17 47 70, eller på e-post: elizabeth.arendt@halden.folkebibl.no
Se avisomtale i Halden Arbeiderblad 11.11.03
1. Prosjektidè
2. Finansiering
3. Målgruppe
4. Bakgrunn for prosjektet
5. Samarbeidspartnere
6. Prosjektets mål
7. Deltagere i Prosjektet.
8Statusrapport desember 2000
9. Planer for 2001
Bibliotek og PP-tjeneste innleder et samarbeid for å øke den tiden barn bruker på lesing og litteratur som fritidsaktivitet i forhold til tidsbruk på andre medier. På denne måten vil vi hindre at barn som leser lite eller ingenting utvikler lese- og skriveproblemer. Foreldre skal bevisstgjøres i forhold til å bli gode rollemodeller for sine barn når det gjelder lesing og skriving, samtidig som de fortsetter å lese høyt for barna også etter at barna har knekket lesekoden.
Det ble sendt en søknad til Statens Bibliotektilsyn om støtte til et 3-årig prosjekt der hovedmålet var lesestimulering. Vi fikk positivt svar på søknaden, som forutsetter delfinansiering fra kommunens side, i dette tilfellet fra bibliotek og PP-tjeneste.
Målgruppe for prosjektet er elever som starter i 2.klasse høsten 2000 og deres foreldre.
Nyere undersøkelser viser at mange barn leser lite eller ingenting på fritiden. Dette gjelder særlig gutter. Til tross for at de fleste knekker lesekoden i løpet av de to første årene på skolen, er det en stor del av barna som ikke velger lesing som fritidsaktivitet. Norske undersøkelser har funnet en klar sammenheng mellom mengden av fritidslesing og leseferdighet.Som all annen ferdighetslæring er mengden av trening avgjørende for mestringsgraden. I skolens læreplan for norskfaget i 3.klasse, er det en klar målsetting at elevene skal lese mye. Lesing er også av stor betydning for å bygge opp ordforrådet, noe som er viktig for skolefaglig fremgang.
Bibliotek og skole har felles interesse av å stimulere barna til å velge lesing - i skarp konkurranse med en mengde andre fritidsaktiviteter. For PP-tjenesten er det å få barna til å velge lesing viktig for å forebygge lese-og skrivevansker i småskolen og omfattende fagvansker senere i skoleløpet. Bare en del av elevene er genuine dyslektikere, de fleste har mest trolig utviklet vanskene p.g.a. manglende leseerfaring.
For biblioteket ligger det en utfordring i å nå ut til og i å tilrettelegge for utvikling av leseglede også for denne gruppen. Biblioteket er en viktig ressurs når det gjelder grunnleggende lesestimulerende faktorer:
Overordnede mål:
Arbeidsmål:
Prosjektledere er Rune Andreassen fra PP-tjenesten og Elizabeth Arendt fra Halden bibliotek. Til gjennomføring av prosjektet ble ialt fire klasser trukket ut, samtidig ble det trukket ut fire kontrollklasser. De fire klassene som deltar i prosjektet er begge 2.klassene ved Berg skole, 2.klasse ved Folkvang og 2.klasse ved Iddevang skole. Klassenes lærere og ressurspersoner blir viktige samarbeidspartnere i dette prosjektet. I tillegg har skolekontoret vært involvert i planleggingsarbeidet, og vil følge prosjektet på nært hold i tiden framover.
8. STATUSRAPPORT DESEMBER 2000
Prosjektet er godt igang og ialt 97 elever, deres foreldre og 7 lærere deltar.
Det ble ved oppstart i september foretatt leseprøver i klassene for å teste forståelsen for bokstaver og interessen for høytlesing og bøker. I tillegg fylte foreldrene og barna ut en spørreundersøkelse der hensikten var å finne ut hvor gruppen lå når det gjaldt holdninger til endel lesefremmende faktorer. De ble spurt om hyppighet av høytlesning, lån og besøk på biblioteket, tidsbruk på bøker kontra andre media, i hvilken grad foreldrene leste aviser, blader og bøker selv. Vi ønsket også å se om det var en sammenheng mellom "lesenivået" hos barna i forhold til bokinteressen i hjemmet (hos foreldre, eldre søsken).
Resultater av leseprøve og spørreundersøkelse:
Ferdighetsprøvene viste gjennomgående litt bedre testresultater for kontrollklassene enn for prosjektklassene. Ellers synes det ikke å være signifikante forskjeller mellom de to gruppene verken når det gjelder å bli lest for hjemme, å ha eget lånekort eller når det gjelder hvor ofte barna besøker biblioteket.Resultatene viser at nesten alle barna liker å bli lest for og oppfatter dette som en positiv aktivitet. Omtrent 40 % blir lest for hver dag eller nesten hver dag hjemme. Barna har også en positiv holdning til å låne bøker på biblioteket, men over halvparten oppgir at de sjelden eller aldri låner bøker og bare 18-19 % besøker biblioteket så ofte som en gang i måneden. Når det gjelder de voksnes interesse for lesing oppgir omtrent 27 % at de aldri ser foreldrene leser bøker, mens like mange foreldre leser bøker daglig. Foreløpig viser undersøkelsen at det er en klar sammenheng mellom hvor ofte foreldrene leser for barna og hvor ofte de voksne selv leser bøker. Før prosjektstart var det 18-19 % som oppga at de hadde sitt eget lånekort, nå i desember ser vi at nesten 80 % av prosjektelevene har sitt eget kort, mens tallene for kontrollklassene ikke viser noen endring. Samtidig vet vi av erfaring at mange barn låner på en av foreldrenes kort når de besøker biblioteket.
Det skal foretas en ny spørreundersøkelse og leseprøve i løpet av tredje skoleår og på nytt ved avslutning av prosjektet i fjerde klasse.
Noen erfaringer hittil:
Til bruk i prosjektet er det kjøpt inn en PC for CD-ROM. Ellers er det prioritert innkjøp av CD-ROM-spill som bygger på bøker, lettleste bøker, høytlesningsbøker, lydbøker på kassett og cd og tidsskrifter og bøker for voksne om temaet barn. Alt dette er samlet på ett sted sentralt i bibliotekets barneavdeling, slik at det er lett tilgjengelig. CD-ROM spillene er til hjemlån kun for de barna som er med i prosjektet, men alle barn under 10 år kan benytte de spillene som ikke er utlånt på PCen i barneavdelingen. Bruk av litterære spill på CD-ROM har vært populært og foreldre gir uttrykk for at disse oppmuntrer barna til å bli interessert i ord og lesing. Ved å prøve spillene i biblioteket, har også andre enn prosjektforeldrene mulighet for å vurdere spillene, før de eventuelt går til innkjøp av dem.
Andre aktiviteter:
Lærerne deltok på et dagskurs i barnelitteratur og formidling tidlig i høst, for å få kunnskap og motivasjon for å gå inn i samarbeid for å øke leseinteressen i klassene. I slutten av oktober arrangerte vi et forfattermøte for foreldre og barn der også lærerne ble invitert. Barna fikk treffe Arne Svingen som leste fra "Musetrøbbel" samtidig som de voksne deltok på et møte med Widar Aspeli om barn og lesing. Ellers er kontakten med foreldrene holdt vedlike gjennom utsendelse av "nyhetsbrev". Brevene inneholder orientering om prosjektet, gir konkrete tips om aktiviteter de voksne kan gjennomføre for å styrke barnas språkutvikling og interesse for lesing, gir foreldrene forslag til høytlesningsbøker og bøker barna kan lese selv. I november-brevet fikk alle barna en Leseløve-bok hver seg sponset av den lokale Libris-bokhandelen.
9. Planer for neste år:
Planen for våren 2001 er klare. Det blir fler forfatterbesøk, foreldremøter på biblioteket, elevene skal besøke Halden bibliotek flere ganger og vi jobber videre med informasjon til foreldrene der bøker og lesing står sentralt.
Les artikkel fra Halden Arbeiderblad om forfatterbesøk høsten 2001 i regi av prosjektet.
| Til toppen av siden |