Sluttrapport til Statens bibliotektilsyn for Knutepunkt BIBLIO - skoleprosjektet

Innhold:
1.0.Innledning
2.0.Starten
2.1.Halden bibliotek
2.2.Skolekontoret
2.3.IT-avdelingen
3.0.Samarbeid
4.0.organisering og ansvarsfordeling
4.1.Skolebibliotekansvarlig
4.2.IT-ansvarlig
4.3.IT-veileder
4.4.IT-avdeling
4.5.Ansatte på folkebiblioteket
5.0.Status pr. 27.10.98
5.1.Bibliotek-datasystemet Bibliofil
5.1.1.Oversikt over bruken av Bibliofil på den enkelte skole
5.2.Internett
5.3.Hjemmesider
5.4.E-post
6.0.Status på folkebibliotekene før det teknologiske samarbeidet
6.1.Skolebibliotek-system
6.2.Internett
6.3.Hjemmesider
6.4.E-post
7.0.Gevinst ved felles bibliotek-system
7.1.Teknologisk samarbeidsplattform
7.2.Effektiv utnyttelse og oversikt over samlingsressurser
7.4.Overføring av systemkompetanse
7.5.Brukerstøtte
7.6.Sentral oppdatering av katalog og hjemmesider m.m.
7.7.Datasikkerhet
8.0.Muligheter og forbedringer
8.1.Fullføre katalogisering(samlingsregistrering)
8.2.Utvidelse av kommunal budtjeneste til å omfatte skolene
8.3.Fortsette opplæring
8.4.Nettverksskriver
8.5.Flere PC’er mot Internett
8.6.Diverse
8.7.Videre programutvikling
9.0.Finansiering
9.1.Ny server og personalkostnader
9.2.Utgifter til skolebibliotekets datasystem og skolenes hjemmesider
10.0.Kommentarer, erfaringer og problemer
10.1.Routerproblemer
10.2.Ulike leverandører
10.3.Identiske skolebasenummer
10.4.Opplæring og timeressurs/stillinger
10.5.Maskin/linjekapasitet
10.6.Etikettutskriving
10.7.Lærebøker
10.8.E-post
10.9.Tilgjengelighet
10.10.Elevmotivasjon
11.0.Avslutning

1.0 Innledning:

Utdrag fra søknaden til Statens Bibliotektilsyn: Utvikle nye samarbeidsformer for å samordne og utnytte ressursene maksimalt for folkebiblioteket, 12 grunnskolebibliotek, IT-avdelingen og næringsavdelingen gjennom bruk av ny teknologi og ved kompetanseheving.

Ved hjelp av Bibliofil skape samme helhet og driftsmønster på skolebibliotekene som ved folkebiblioteket (katalogisering, søking, utlån, Internett). Barn og ungdom møter den samme IT-teknologi på skolebiblioteket som på folkebiblioteket

Bibliofil skal benyttes til å omfatte hele mediatekenes samlinger. Bibliofil-maskinen vil bli utvidet med kommunikasjonsløsninger slik at basene blir tilgjengelige for alle via Internett.

Gjennom opplæring sette bibliotekarene/samlingsstyrerne i stand til å gjennomføre det teknologiske og organisatoriske samarbeidet.

2.0 Starten

Hele prosjektet rullet i gang i 1996 fordi lærere fra tre forskjellige skoler spurte biblioteket til råds om hvilket skolebibliotek-datasystem de skulle velge blant tilbudene. Folkebiblioteket brukte biblioteksystemet "Bibliofil", og vi forhørte oss derfor hos leverandøren, Bibliotek-Systemer, om det var teknisk mulig å la skolebibliotekene bruke folkebibliotekets system. Svaret fra Bibliotek-Systemer, som var svært positiv og optimistisk til forslaget, mottok vi fra Larvik 15/8-96.

Åtte av skolene hadde midlertidig Internett gjennom distriktshøgskolen fram til desember -97. Det var kjærkomment å få permanent oppkobling mot Internett. Internettsatsningen mot høgskolen bidrog til å gjøre skolene tent på teknologien og dermed mer mottagelig for vår satsning. De skolebibliotekansvarlige ser verdien av edb-katalog og automatisert utlån, men for mange er det nok rett og slett slik at det var internett-tilgangen som var det viktige i denne satsningen.

2.1. Halden bibliotek

Da biblioteket hadde mottatt den positive bekreftelsen fra Bibliotek-Systemer tok biblioteksjefen kontakt med IT-sjefen som gikk helhjertet inn for dette.

30/8–96 sendte biblioteksjefen et brev til skolesjefen om etablering av fast samarbeidsavtale mellom skolene og biblioteket. Her tar hun opp et mulig

felles datasystem skolebibliotek/folkebibliotek.

Bibliotekloven slår fast at :

"Det skal være et organisert samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene".

Departementet gir veiledende retningslinjer for slikt samarbeid.

Formålet med de veiledende retningslinjene for samarbeidet mellom folke- og skolebibliotekene er å "sikre barn og unge et best mulig bibliotektilbud basert på kvalitet, allsidighet og aktualitet, og å oppnå en best mulig utnytting av de ressurser som kommunen disponerer til denne virksomheten. Dersom bibliotekene skal nå dette målet, er samarbeid gjennom samordning av ressurser, klart definerte ansvarsforhold og enighet om felles mål for samarbeidet viktige forutsetninger".

I tråd med dette ble det i september 1996 opprettet et ad hoc utvalg som i mai –97 ble godkjent i Hovedutvalg for kultur og idrett (HKI) og Hovedutvalg for undervisning(HUU) som Kontaktutvalg for folke- og skolebibliotek. Biblioteksjef, IT-ansvarlig på skolekontoret (nå skoleinspektør), en samlingsstyrer fra barneskole og en fra ungdomsskole, avdelingsleder barne- og ungdomsavdelingen og systemansvarlig på biblioteket er med i gruppen. Med det nyopprettede Kontaktutvalget har vi et forum hvor biblioteket har jevnlig kontakt med skolekontor og skoler. På dagsorden har det teknologiske samarbeidet dominert hittil.

2.2.Skolekontoret

Skolekontoret var svært positiv til dataplanene. I et brev av 24/9-96 inviterer IT-ansvarlig alle rektorer og skolebibliotekansvarlig i barne- og ungdomskoler i Halden til et møte om biblioteksløsninger i sektor Undervisning. Møtet blir holdt på Strupe ungdomsskole 15/10-96 og Bibliotek-Systemer, Halden Bibliotek, IT-avdeling og Skolekontoret deltok i "panel". For Skolekontoret passer helhetlig, teknologisk samarbeid skolebibliotek/folkebibliotek inn i :"IT-plan for sektor undervisning"(utgitt høsten 1996).

Under kapittelet "Kort beskrivelse av fremtidige behov-Mediatek" står det:

"Nye fagplaner og nye undervisningsformer vil stille større krav til bok- og læremiddelsamlinger(mediatek). Et felles datasystem for mediatekbruk synes nødvendig" I planen står også avsnittet om skolebibliotek fra stortingsmelding 29(1994/95-ny læreplan): "Departementet vil understreke at skolebiblioteket skal ha en sentral plass i skolens virksomhet…… det må legges vekt på samarbeid med det lokale folkebibliotek."

Dette er i tråd med skolebibliotekets plass, omtalt i L97, som et "sted som skal ha sentral plass i opplæringen og gi elevene mulighet til å søke informasjon gjennom ulike kilder".

2.3.IT-avdelingen

I januar 1997 sendte IT-sjef ut invitasjon til rektorer og IT-ansvarlige i Sektor undervisning. På møtet tar hun opp IT-budsjett for Sektor undervisning, "IT-byen Halden"(prosjekt under "Østfold byoffensiv") innen Sektor undervisning, biblioteksløsningene for skolebibliotekene og samarbeidet folkebibliotek/skolebibliotek.

IT-sjefen har hatt arbeidet med å overbevise de budsjettansvarlige for Halden kommune om nødvendigeheten av den teknologiske satsningen på skolebibliotekene, noe som har vært helt avgjørende for at det hele skulle bli mer enn luftige planer.

IT-sjef har innhentet anbud og bestilt maskin- og delvis programvare og valgt nettleverandør. IT-avdelingen har stått for kabling og installering av maskinutstyr og en del program.

3.0.Samarbeid

Skolebiblioteksatsningen har blitt såpass vellykket fordi mange har arbeidet sammen fra ulike ståsted mot felles mål. Biblioteket fikk ballen til å rulle og knyttet til seg personer som arbeidet med de samme tankene fra andre vinkler og som hadde påvirkningsmuligheter, som blant andre ledelsen på Skolekontoret og i IT-avdelingen. Nå arbeider vi sammen for skolebibliotek i forskjellige fora som Kontaktutvalget, Skolebibliotekargruppen og Arbeidsgruppen som ble startet i forbindelse med Skoleprosjektet.

Planleggingstiden ble forholdsvis lang. Prosjektmidler ble mottatt i mai 1997 og 1. juni begynte IT-avdelingen utplassering av maskinutstyr og startet  kablingsarbeidet. I løpet av sommeren skjedde det lite, men 12. august begynte Bibliotek-Systemer og Halden bibliotek utviklingsarbeidet med organiseringen av skolebibliotekene innenfor bibliotekets datasystem.

4.0. Organisering og ansvarsfordeling

Prosjektet har hatt en forholdsvis løs arbeidsform, etter "veien bli til mens du går"-prinsippet. Vi strartet med nytt maskinutstyr på skolene og noen ivrige og idealistiske personer.

I det første møtet i Prosjektstyringsgruppen opprettet vi en Arbeidsgruppe: IT-veilederen for skolene, avdelingsleder for barneavdelingen og systemansvarlig på folkebiblioteket. Vi har hatt hyppig kontakt når det har vært nødvendig for å komme videre. Likeledes har vi diskutert utviklingen i prosjektet med Kontaktutvalget og med skolebibliotekansvarlige for å få tilbakemeldinger slik at datasystemet kunne bli best mulig skreddersydd etter skolens behov. Det har vært tett kontakt med Bibliotek-Systemer for utvikling av programvare og tekniske utfordringer. Siden vi ikke visste hvilke problemer vi ville støte på , har denne arbeidsformen med løpende og delvis uformell kontakt vært en smidig måte å komme videre på. Vi har fordelt ansvaret etter en grunnleggende ide om at hver får gjøre det man kan mest om på tvers av etats- og andre grenser.

4.1.Skolebibliotekansvarlig har bygd opp egen base ved å plukke ferdig katalogiserte poster. Hvis skolebibliotekaransvarlig ikke finner en ferdig post i folkebibliotekets base, skal en bibliotekar ved folkebiblioteket katalogisere det ønskede materiale mot godtgjøring. Det er viktig for at alle skolebasene skal bli kvalitativt like gode. Når det gjelder tilgang til datasystemet har den ansvarlige på skolebiblioteket og eleven på skolebiblioteket forskjellige brukernavn og rettigheter til systemet.

4.2.IT-ansvarlig på skolene foretar førstehjelp på skolens maskinutstyr og har ansvaret for oppdatering av skolens nettsider.

4.3.IT-veileder ansatt på skolekontoret har ansvaret for maskinutstyret utover det IT-ansvarlig på skolene klarer. Han har også ansvaret for opplæring av lærere i bruk av Internett.

4.4.IT-avdeling har det overordnede ansvar for at maskinutstyr og linjer fungerer på skolene. Avdelingen har leverandørkontakten med Telenor.

4.5.Ansatte på folkebiblioteket har ansvaret for opplæring i bibliotekdatasystemet(plukking av poster, utlån, søk) og begynneropplæring i redigering av skolens hjemmesider. Dataansvarlig på biblioteket har ansvaret for at serveren fungerer. Folkebiblioteket er brukerstøttekontakt for brukerne og formidler problemer videre til leverandøren Bibliotek-Systemer.

5.0.Status pr. 27.10.98:

Alle Haldens 12 barneskoler er nå koblet til Halden biblioteks server via ISDN-linje. Biblioteket har fast 256 kbps oppkobling mot Internett.

Hver har minimum 1 PC (166 MHz) med operativsystemet Windows 95, ISDN-kort eller router og HUB, CD-ROM-stasjon, skriver, strekkodeskanner og bildeskanner på skolebiblioteket. Av program er de minimum utstyrt med UNIXTERM, INTERNET EXPLORER 4.0 og FRONT PAGE EXPRESS, OFFICE 95

Unixterm brukes til den tegnbaserte delen av Bibliofil : utlån/innlevering. Resten av biblioteksystemet er nå grafisk. Utlånsdelen skal over til grafisk grensesnitt, men det er ikke ferdig utviklet. Det har hittil stort sett blitt katalogisert i tegnbasert modul, men den grafiske katalogmodulen er installert på alle skoler og kan tas i bruk etter ferdig opplæring. En skolebibliotekar katalogiserer i den nye katalogmodulen pr. i dag.

Internet explorer 4.0 ble valgt fordi den har en norsk utgave (enklest for de yngste på barneskolene) og fordi redigeringsprogrammet Front Page Express som følger med er godt egnet til oppdatering/utvikling av skolens hjemmesider.(Det er ingenting i veien for å bruke andre nettlesere/redigeringsprogram).

5.1.Bibliotek-datasystemet Bibliofil

Systemet består av 5 moduler: Katalog, Søking, Utlån, Tilvekst(=innkjøp) og Tidsskriftmodul. Skolene har ikke tatt i bruk Tilvekst og Tidsskriftmodul ennå.

Via ISDN-oppkoblingen får skolebibliotekene tilgang til samme omfattende bibliotek-datasystem som folkebiblioteket bruker. Hver skole har en lisens og kan hente ferdig katalogiserte poster gratis via folkebibliotekets base. På denne måten blir det kvalitativt Iike kataloger. I tillegg til katalogisering kan det på alle skolebibliotekene foregå utlån, innlevering og søking i skolebasen. Bibliotek-Systemer har utviklet en samsøk-side som gir skolene mulighet til å søke i egen, flere eller alle skolene og folkebibliotekets base samtidig.

Samsøk kan også omfatte andre baser i og utenfor Norge som er lagt ut på Internett. Disse samsøk-sidene er interne, og det er bare den enkelte skole som er med i prosjektet som har tilgang til disse sidene. Søkingen foregår i "sanntid", slik at når vi søker opp en bok får vi korrekte opplysninger om en bok er utlånt eller på plass i hylla.

5.1.1.Oversikt over bruken av Bibliofil på den enkelte skole:

Det er forskjellige grunner til at skolene er kommet varierende langt; at de har måttet vente på opplæring og katalogiseringshjelp, mindre ressurser til skolebibliotek, sykdom m.m.

Tid til skolebibliotekansvarlig varierer fra 0-6 timer/uke i barneskolen i Halden. Ungdomsskolene har avsatt 7 –16 timer pr.uke. Flere skoler har kompensert for manglende bibliotekartid ved å leie inn ekstrahjelp til katalogisering.

5.2.Internett

Skolebibliotekene får tilgang til Internett på en eller flere pc´er via Halden biblioteks server.

5.3.Hjemmesider

Hver skole har egen hjemmeside og har eget område på bibliotek-serveren hvor de kan lage nye nettsider og dermed presentere skolen og elev-prosjekter på Internett. Sidene kan legges inn og redigeres ute på den enkelte skole.

5.4.E-post

Det har blitt opprettet en offisiell elektronisk skoleadresse, samt e-post-konto for skolebibliotekansvarlig og IT-ansvarlig på skolene. Det kan opprettes ubegrenset med brukere, men skolenes IT-veileder har anbefalt lærere og elever å bruke Norsk Læremiddelsentrals gratis e-post-service på nettet. På dette området har teknologien og tilbudet innhentet oss fra vi begynte planleggingen. Det finnes nå mange gode tilbud av e-post–kontoer som alle med Internett-tilgang fritt og enkelt kan benytte seg av. Det er arbeidsbesparende både for serveransvarlig og IT-avdeling.

6.1.Skolebibliotek-system:

På skolebiblioteket måtte alle katalogisere bøkene fra grunnen av. De fleste skolene hadde gammeldags kortkatalog. To skoler hadde fungerende edb-basert bibliotek-katalog og en skole hadde automatisert utlån. Den ene av de to edb-katalogene manglet emneord i katalogpostene og basen ble da langt mindre anvendelig.

Skolene var på et svært ulikt og dårlig nivå på biblioteksiden (skolebibliotekene fungerer stort sett svært dårlig/Utdanningskontorets undersøkelse i 1996).

Mange av skolene var i ferd med å vurdere innkjøp av edb-system fra forskjellige leverandører.

Lav status for biblioteket og den som hadde ansvaret.

6.2.Internett:

8 skoler var midlertidig oppkoblet mot Internett via distriktshøgskolen i Halden med maskiner gitt av næringslivet i Halden. Fire skoler hadde ikke tilgang til Internett.

6.3.Hjemmesider

Tre skoler hadde hjemmesider utviklet under et kurs for lærere på Østfold distriktshøgskole. Sidene lå midlertidig på en høgskoleserver i Halden. Lærerne som hadde deltatt på kurset hadde ikke anledning til å vedlikeholde sidene. Kurset bidro til kompetanse og til å vise mulighetene for skolene når det gjaldt å presentere seg på Internett

.
6.4.E-post

Ingen skoler hadde e-post-adresse.

7.1.Teknologisk samarbeidsplattform
Med et felles biblioteksystem og det teknologiske samarbeidet har skole/folkebibliotek i Halden kommune fått en naturlig samarbeidsplattform. Etter hvert som skolebibliotekene nå kommer opp på et visst nivå kan et samarbeid bli mer gjensidig fordi vi er "likere".
7.2.Effektiv utnyttelse og oversikt over samlingsressurser

Bedre oversikt over kommunens samlede bøker og undervisningsmateriell. Ved hjelp av søk i hverandres baser har vi mulighet til å utnytte felles samlingsressurser. Bruker vi Samsøk, søk i flere eller alle basene samtidig, øker effekten av et felles datasystem ytterligere.

7.3.Samme teknologi på skole- og folkebibliotek

Med et felles bibliotekdatasystem vil skolebarna og lærerne møte det samme datasystemet om de flytter til en annen skole i kommunen eller benytter folkebiblioteket. På denne måten spares mange opplæringstimer.

7.4.Overføring av systemkompetanse

Folkebiblioteket har allerede lagt en grunnlagsinvestering i og med at de har bygd opp kompetanse på datasystemet gjennom flere år. Skolene kan nå trekke veksler på denne kompetansen, ved at folkebiblioteket overfører systemkompetanse til skolens personale. Når det gjelder elevenes biblioteksopplæring vil skolen stå for det meste av denne, støttet av folkebiblioteket ved avtalte klassebesøk.

7.5.Brukerstøtte

Ved brukerstøtte kan vi på folkebiblioteket hente opp identisk skjermbilde som lærerne ute på skolene, og dermed løse problemer pr. telefon på en effektiv måte.

7.6.Sentral oppdatering av katalog og hjemmesider m.m.

Fra PC i folkebiblioteket kan vi oppdatere skolenes hjemmesider, katalogisere bøker og gjenstander, skrive ut etiketter, statistikk og lignende til alle skolebasene. Grunnlaget for en eventuell sentral skolebiblioteksamordning er dermed lagt.

7.7.Datasikkerhet

Folkebibliotekets personale sørger for datasikkerhet for alle skolene ved daglige og kompetente backup-rutiner på bibliotek-serveren. Systemansvarlig øker sikkerheten på skolene ved hjelp til skifting av passord og tilgangskontroll til systemet.

8.0.Muligheter og forbedringer:

Skolene har nå mulighet til å oppnå en jevnere standard slik at barna i kommunen får et likere og bedre utgangspunkt for tilegning av kunnskap:

8.1.Fullføre katalogiseringen(samlingsregistrering)

Det må katalogiseres fortløpende for å bygge opp de forskjellige skolebibliotekbasene. Dette vil bidra til å øke utnyttelsen av investeringene som er gjort.

8.2.Utvidelse av kommunal budtjeneste til å omfatte skolene

For å få utnyttet den enkle tilgangen til de samlede medieressurser i grunnskolen og folkebiblioteket bør skolene kunne nytte en intern budtjeneste. Lærerne har ikke anledning til å reise rundt til skoler fjernt fra deres egen skole for å hente det de trenger.Dette kan bli et effektivt og kostnadsbesparende middel for skolenes bibliotektjeneste.

8.3.Fortsette opplæring

Vi må fortsette opplæring og oppfølging av lærere i bruk av biblioteksystemet. Det er viktig å øke utlån- og søkekunnskapen ved bruk av datasystemet, dessuten kan opplæring i statistikk- og rapportmulighetene i systemet brukes til samlingsoversikt og som planleggingsredskap i skolen.

Jo mer opplæring vi kan makte dess bedre utnyttelse av bibliotekssystem og internettsøk.

8.4.Nettverksskriver

På grunn av systemets oppbygging og virkemåte, må skriveren på skolebiblioteket kobles til nettverket for å få til utskrifter fra Bibliofil. Det må investeres i et "nettverkskort" (Jet Direct) som må kobles på pc´en i skolebiblioteket. Uten denne muligheten kan skriveren bare kjøre ut et og et skjermbilde i Bibliofil (men hele utskrifter fra Internett). Utkjøring av etiketter, reserveringsbrev, lengre temalister osv. blir umulig før investeringen av Jet Direct(2600 kr.) er gjort.

8.5.Flere PC’er mot Internett

Med router og HUB,  kan skolene teoretisk koble et ubegrenset antall pc´er mot Internett(NB! linje/maskinkapasitet).

8.6.Diverse

Det er ingen tekniske hindringer for at samarbeidet utvides til for eksempel et felles CD-ROM-tårn i biblioteket og felles database-abonnementer. Muligheter for et samarbeid mellom skolene ved hjelp av video- og/eller lydkonferanse er tilstede.

8.7.Videre programutvikling

Hele Bibliofil-programvaren bør over i grafisk grensesnitt. Det er nå bare utlånsdelen som har tegnbasert versjon. For øvrig bør det etableres en reserveringsfunksjon i den grafiske søkemodulen, slik at skolene kan reservere bøker og andre media i hverandres baser. Statistikkmulighetene må forbedres noe i skolebasene. Bibliotek-Systemer arbeider med dette.

9.1.Ny server og personalkostnader

Skoleprosjektet inngår i en større satsning i Halden; IT-byen Halden. I tillegg til skoleprosjektet inngikk innføring av Internett til folkebiblioteket og etablering av hjemmesider for Halden kommune og Halden turistkontor på bibliotek-serveren. Prosjektmidler fra Statens bibliotektilsyn og Østfold byoffensiv, omprioritering og ordinære midler, krysses i et vev av forskjellige oppgaver. Ompriortering i biblioteket og skolene vil heller ikke gi fullt utslag i regnskapet.

Ny server på folkebiblioteket var grunnlaget for de senere samarbeidsprosjeketene . Den ble betalt av biblioteket og næringsavdelingen (prosjektpenger) i Halden kommune.

Server som kunne håndtere planene ble installert fra Bibliotek-Systemer desember 1996 og i januar –97 hadde biblioteket hjemmesider på Internett. 15.juni samme år kunne vi tilby bibliotekbrukerne Internett. 10.november 1997 var det åpning av De offisielle nettsidene for Halden kommune og Halden turistkontors sider.

Ved hjelp av prosjektet IT-byen Halden i Østfold byoffensiv fikk vi utvidet maskinutstyret på alle skolene.

9.2.Utgifter til skolebibliotekets datasystem og skolens hjemmesider

Bibliotek-Systemer har regnet seg fram til en kostnad på 5,70 pr.elev. I tillegg kommer abonnement på skolepakka, diverse router og fastlinjekostnader til Telenor.

Det har senere blitt investert i egne routere og HUB ’er på skolens egne budsjetter for å knytte flere PC’er mot Internett.

10.1.Routerproblemer

Vi har møtt store vanskeligheter i form av at Telenor ikke fikk ISDN-routeren til å fungere tilfredsstillende før 20/1-98. Det har selvfølgelig skapt frustrasjon hos de som skulle katalogisere eller bruke Internett på skolene at linja har vært "ustabil".Telenor brukte for lang tid til å takle problemet.

10.2.Ulike leverandører

Det kan skape problem at det er ulike leverandører involvert. Når Internett er nede er det alltid nødvendig å finne ut om det er Telenor, Bibliotek-Systemer eller serveransvarlig som har ansvaret. I tillegg er ofte maskinutstyr kjøpt hos forskjellige leverandører.Det kan bli litt ballspill. Med gode grenseoppganger og avklarte ansvarsforhold og god samarbeidsvilje fra involverte parter kan det løses. Selv om investeringene er dyrere bør det vurderes å begrense leverandør til en eller færrest mulig

10.3.Identiske skolebasenummer

Når det gjelder Bibliotek-Systemer har samarbeidet gått bra. Det har vært utfordrende og intressant å utvikle Bibliofil på folkebiblioteket til å omfatte skolebibliotekene som et velfungerende hele. En stor feil ble gjort i begynnelsen av prosjektet da hver skolebase og folkebibliotekbasen fikk identiske nummer. Det førte til at bøkene kunne bli innlevert og dermed innlemmet i de andres samlinger uten at datasystemet viste en feilmelding.

Selv om det ikke er så sannsynlig at bøkene ville bli levert på tvers av basene, foretok vi for sikkerhets skyld en omklistring av alle hittil katalogiserte bøker etter at basene hadde fått nye nummer. Det var en stor jobb.

10.4.Opplæring og timeressurs/stillinger

Dette har vært en skippertakperiode. Opplæring og oppfølging må over i ordnede former. Prosjektet har vist seg å bli mer omfattende enn antatt. Vår erfaring på biblioteket er at det blir mer brukerstøtte og opplæring av lærere i forbindelse med dette prosjektet enn vi har kapasitet til på lengre sikt hvis vi ikke får flere arbeidstimer til rådighet. Imidlertid har skolebiblioteksatsningen ført til forslag om å få tilbake 1/1 stilling på biblioteket som ble strøket i forbindelse med en ansatts pensjonering. Fra skolebibliotekarhold har det også kommet fram forslag om en bibliotekfaglig koordinator på kommunenivå til å trekke opp hovedlinjer for skolebibliotekvirksomheten i kommunen, foruten praktisk brukerstøtte. I skolebudsjettet er det likeså blitt foreslått en betydelig sum til skolebibliotekene og deres ansvarlige. For Kontaktutvalget er det blitt et satsningsområde å arbeide for utvidelse av avsatte timer til skolebibliotektjenesten. Skolebibliotekaren bør dessuten ha assistenthjelp til katalogisering og etikettklistring, slik at det ikke tar urimelig lang tid før en kan ta utlånssystemet i bruk.

Skolebibliotekarstillingen må holde et visst nivå i antall timer for at den ansvarlige skal klare å holde den nyervervede kunnskapen vedlike. Det samme gjelder for den IT-ansvarlige som har ansvaret for skolens hjemmeside.

Den manglende tiden til opplæring har vært en stor kilde til frustrasjon. Det automatiserte bibliotek-systemet og redigering av hjemmesidene er et nytt tilbud i skolen  slik at opplæring av skolebibliotek- og IT-ansvarlig helst skulle ha kommet i tillegg til de eksisterende rammer.

På folkebiblioteket er opplæring av lærere også blitt prioritert på bekostning av andre eksisterende oppgaver. En stor ressurs for gjennomføringen av prosjektet har vært vår IT-utdannete sivilarbeider. Han avsluttet siviltjenesten 13/11-98.

Vi startet opplæring av alle 12 skolene i løpet av en relativt kort periode, noe som har vist seg å være svært arbeidskrevende å følge opp. Skolebibliotekarene har befunnet seg på forskjellige nivåer hele tiden . Noen har sluttet og nye har kommet til. Det hadde vært bedre å fullføre på 3-4 skoler, slik at de var godt i gang med utlån før vi gikk videre. En skolebibliotekar, som har kommet langt i opplæringen, har uttrykt at han ville hatt utbytte av en videre opplæring i systemet til å begynne med, ikke lært bare katalogisering før vi gikk videre med søkeopplæring.

10.5.Maskin/linjekapasitet

I grunnlaget for prosjektet var forutsetningene for samarbeidet at alle skolebibliotekene skulle ha en PC knyttet opp mot bibliotekets server. Imidlertid har nå de fleste skolene knyttet flere PC’er til bibliotekserveren både til elevenes datarom og skolens administrasjon. Det bør ikke medføre noe problem hvis innstalleringene følges opp med utvidelse av maskin- og linjekapasitet. Allerede har vi firedoblet båndbredden til 256 Kbs.

10.6.Etikettutskriving

Det har stort sett gått greit å skrive ut etiketter sentralt, men det hadde gjort det enklere å finne riktige etiketter til bøkene hvis skolebibliotekaren hadde disponert etikettskriver. Det kan fort bli uoversiktelige forhold og ekstraarbeid når etikettene hentes på folkebiblioteket i ettertid.

10.7.Lærebøker

Det har vist seg nyttig å legge inn alle lærebøkene i skolebasen. Når disse blir lånt ut på elevene for skoleåret blir tap av kostbare lærebøker begrenset og en får en oversikt over læreboksistuasjonen ved skolen. Det er forventet at å være et kostnadseffektivt tiltak, fordi lærebøker er en utgift i størrelsesorden 1,5 – 2,0 millioner kroner i for eksempel en fireparallellers ungdomsskole.

10.8.E-post

Vi hadde også sett for oss at vi skulle ha mye elektronisk post-kontakt med lærerne. Vi har i årevis følt at det går med mye tid på å finne hverandre på telefoner. Avtaler om skolebesøk, bestilling av bok-kasser osv skulle gjøres mer effektivt med det elektroniske samarbeidet. Brukerstøtte ønsket vi at skulle foregå delvis via e-post.

Det viser seg at lærerne ikke er vante nok e-mail-brukere, eller ikke har tilstrekkelig tilgang til denne servicen. Den offisielle e-post-adressen til skolen som vi har opprettet og lagt ut på hjemmesiden til hver enkelt skole har i mange tilfelle ikke blitt lest, noe som har medført at brev til skolen ikke har blitt lest. Rutiner for e-post-lesning blir en utfordring for skolen. Det blir et nyttig og nødvendig hjelpemiddel etter hvert.

10.9.Tilgjengelighet

Med hjemmesider og e-post-kontakt- mulighet vil skolen bli mer tilgjengelig for omverdenen.

10.10.Elevmotivasjon

Alle skolene har også sitt område på serveren slik at elevene kan legge ut prosjekter og lignende Det kan være en motiverende faktor i elevarbeidet

11.0.Avslutning

Halden bibliotek har i dag en sentral posisjon i IT-utviklingen i Halden kommune, både når det gjelder tilbudet til barn og ungdom i grunnskolealder og informasjonsformidling på Halden kommunes offisielle hjemmesider.

Prosjektet har medført et løft for grunnskolebibliotekene og et nært samarbeid mellom skolebibliotekene og folkebiblioteket i Halden kommune. Skolebibliotekene har blitt synliggjorte og fått høyere status. Med samarbeid og ny anvendelse av tilgjengelig teknologi har det blitt et helhetlig driftsmønster på folkebiblioteket og de 12 skolebibliotekene. Uten tvil har kvaliteten på skolebibliotekene økt, slik at elevene i kommunen nå har et forholdsvis likt og kvalitativt godt tilbud for databasert informasjonsinnhenting på skolebibliotekene sine i "Reform 97’s ånd"

Vi har registrert en tydelig holdningsendring i løpet av prosjektperioden når det gjelder å sette skolebiblioteket i fokus på den enkelte skole. Dette tilskriver vi "Skoleprosjekt-samarbeidet", men vi har også nytt godt av en generell entusiasme på landsbasis for å styrke skolebibliotekene.

Halden, 30.november 1998

Randi Sæter